Et prosjekt som skal resultere i kartlegging av regionens artsmangfold, høsting og sanking av aktuelle arter og omsetning av de høstede ressursene.

Prosjektet skal være en vei inn i arbeidslivet for personer som står uten arbeid, samtidig som det bidrar til ivaretaking og forvaltning av landskapets verdier. Et viktig prosjekt i det grønne skiftet, og i en tid med mange arbeidsledige.

Utgangspunktet for prosjektet er et potensial for ytterligere verdiskaping basert på artsmangfoldet i regionen. Det foregår mye sanking og høsting i skogen langs Haldenvassdraget den dag i dag, men ikke i organisert form. Regionalparken ser derfor muligheter knyttet til det de betegner som verdiskapende artsmangfold.

Parken har gjennomført en anbudskonkurranse for å kartlegge hva slags miljøer som er interessert i å bidra. I første omgang er det snakk om et forprosjekt, der man innledningsvis vil se på hvilke samarbeidspartnere som er aktuelle å jobbe sammen med og hvordan samarbeidsavtalene kan se ut.

Det er også aktuelt å gjennomføre en kartlegging av hvilke arter i regionen som kan nyttiggjøres på en fornuftig måte, og videre hvordan denne nyttiggjøringen kan organiseres og prøves ut. Høsten 2021 skal om lag ti personer etter planen jobbe med høsting av skogens ressurser.

Dette er den form for reindustrialisering vi må ha etter koronakrisen(...) for å skape ny sysselsetting i et arbeidsmarked som blir enda tøffere i årene som kommer. Trygve Tamburstuen, Haldenkanalen Regionalpark

Bioøkonomi i praksis

Regionalparken har, med bistand fra blant andre Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Ufas AS, allerede sett på muligheter for satsing på skogsbær, sopp, honning, skogsavfall og edelkreps.

Dette handler egentlig om tre ting: Det handler om hvilke arter vi har som kan benyttes kommersielt, hvordan vi i samarbeid med aktuelle instanser kan sørge for at vi får gjort innhøstingsbiten på en fornuftig måte, og hvordan dette kan omsettes på en ålreit måte. Vidar Østenby, Haldenkanalen Regionalpark

Parken ser behov for nyttiggjøring av heller glemte ressurser. En vesentlig andel norske skogsbær blir stående urørt til fordel for importbær, og vi blir stadig mindre selvforsynt med honning. Skogsavfall har potensial som råstoff for bioraffinering og produksjon av blant annet kjemikalier, komposittmaterialer og farmasøytika, og sopp kan tjene som matprodukt og ernæringstilskudd.

Edelkreps-bestanden er i tilbakegang, til tross for at den er levedyktig en del steder i Haldenvassdraget. Det vurderes tiltak som kan få opp igjen bestanden, for i neste fase å kunne produsere for kommersielt salg.

Haldenkanalen Regionalpark mener at samfunnet har behov for reelle prosjekter innen bioøkonomi, og at verdien av biomasse er høy om man bruker den til produkter som kjemikalier, bioplast, tekstiler, byggematerialer og farmasøytiske produkter.

Vi vet mye om hvordan vi kan få dette til ved å gjenoppdage gammel kunnskap. Men det krever en betydelig endring i tankegang, ved at vi blir bevisste på hvilket ressursfat vi sitter midt oppe i, og hvordan disse ressursene kan bli til ettertraktede produkter i internasjonale markeder. Trygve Tamburstuen, Haldenkanalen Regionalpark

Skaper arbeidsplasser

Regionalparken har planlagt prosjektet i lengre tid. Spiren ble sådd da flyktningstrømmen til Norge var stor og samfunnet fikk mange mennesker med behov for meningsfullt arbeid. Men så avtok flyktningstrømmen, og arbeidsledigheten har vært forholdsvis lav en periode. I 2020 ble imidlertid situasjonen brått forandret.

Koronaen har gjort at vi plutselig er i en situasjon hvor det igjen er mange ledige på arbeidsmarkedet som sikkert har behov for noe meningsfullt å gjøre. Da har vårt utgangspunkt vært: Kan vi kombinere behovet for arbeidsinnsats, det være seg knyttet til høsting/sanking, landskapspleie eller annet, med at vi nå faktisk har en tilgang på arbeidskraft som kan benyttes? Vidar Østenby, Haldenkanalen Regionalpark

Haldenkanalen Regionalpark har dialog med NAV og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), med sikte på å rekruttere personer som ellers ville hatt vanskelig for å få arbeid. Rekrutteringen kan rulleres, slik at nye medarbeidere engasjeres etter hvert som andre får tilbud om og går inn i andre arbeidsforhold.

Parken vektlegger at dette er arbeid som krever få formelle kvalifikasjoner. Det legges dessuten opp til at medarbeiderne får formell og praktisk skolering underveis, med sikte på både en yrkesrettet fagutdanning og etter hvert også høyere utdanning innen for eksempel grønt entreprenørskap.

Verdiskapingen for samfunnet vil bli ekstra høy ved at vi klarer å mobilisere en arbeidskraftressurs som i dag er ubenyttet. Trygve Tamburstuen, Haldenkanalen Regionalpark

Verdiskapende parkarbeid

Arbeidet vil til dels være sesongbetont, så de ansattes skolering kan foregå i mellomperioder. Prosjektet gir en god kombinasjon av meningsfullt arbeid og nyttiggjøring av naturressurser med stort potensial.

Vi starter med høsting og skogspleie neste år og har allerede en avsetningsavtale med et større norsk foredlingsfirma som kan ta alt vi klarer å levere av organisk materiale. Oppdrett tar noe lengre tid, ettersom det krever tekniske installasjoner. Trygve Tamburstuen, Haldenkanalen Regionalpark

Prosjektet er et godt eksempel på verdiskapende parkarbeid. Det bidrar til ivaretaking av landskapet og de verdiene landskapet gir oss, og det sikrer videreutvikling av ressursene og gamle tradisjoner.

Dette handler i høyeste grad om ivaretaking og forvaltning. Det handler om hvordan vi ivaretar de ressursene og de verdiene som ligger i landskapet vårt, og hvordan vi både forvalter og benytter dem på en verdiskapende måte. Vidar Østenby, Haldenkanalen Regionalpark

Eksempler på planlagte satsingsområder:

• Foredling av skogsbær, sopp og honning – og enkelte andre nisjeprodukter som f.eks. bjørkesaft. Foredling betyr produktutvikling og merkevarebygging. Etter hvert vil det settes fokus på planter og urter som har en ren farmasøytisk effekt, som barlind for kreftbehandling.

• Rydding og bruk av skogsavfall som biomasse, koblet med skogplanting, gjødsling og systematisk oppfølging av skog. I Norge er det veldig mange mindre skogeiere som driver skogen på ren hobbybasis. Derfor er for eksempel skogplanting i Norge nå på et nivå som bare er en fjerdedel av det det var på 1960-tallet. Man vil tilby en mer profesjonell tilnærming til mindre skogeiere og bidra til å sørge for at skogsressursene blir utnyttet på en bedre måte. Veldrevet skog er den viktigste fanger og lagrer av CO2. En interessant mulighet for utvikling av skognæringen er bygging av bioraffineri.

• Oppdrett av edelkreps i lukkede tanker. Her er planen i første fase å sikre tilførsel av edelkreps til de vassdrag der den er utrydningstruet, og i neste fase å produsere for kommersielt salg. Edelkreps selges i dag for 7–800 kroner per kilo, og kreps er ettertraktet i mange av de store, voksende markedene, som Kina.