Historiene om hendelser i grensetraktene mellom Norge og Sverige under andre verdenskrig er mange, men de er dårlig dokumentert og vi har ikke gjort oss bruk og nytte av dem i tilstrekkelig grad. Kan disse historiene lære oss forskjeller og likheter mellom våre broderfolk, og kan erfaringene gi oss kunnskap som kan være verdifull i forhold til hvordan vi møter framtidens utfordringer?

De som er født og oppvokst i grensetraktene har alle en eller annen slektning som på en eller annen måte var delaktig flyktningtransport og undergrunnsvirksomhet under krigen. Historiene er mange, både av positiv og negativ art. Uansett så har dette gitt menneskene i grensetraktene et perspektiv som den oppvoksende generasjon ikke har. Fremmedfrykten øker i samfunnet, og vi antar at manglende kunnskap er en av årsakene. Det er ønskelig å kunne formidle noen av de historiene som

grensetraktene har fra andre verdenskrig til dagens barn og unge. Kanskje kan disse lære oss noe om hvordan vi møter dagens flyktninger?

Om lag 50.000 mennesker flyktet fra det tyskokkuperte Norge til Sverige i løpet av krigen. Norske krigsdødsfall i alt: 10.000.

96 flyktninger døde i flyktningtrafikken. 52 ble arrestert under flukt, døde eller ble henrettet i fangenskap.

13 ble skutt under flukt, mens 31 omkom underveis. Til sammen 29 loser omkom. Fem falt i tjeneste, åtte ble henrettet, mens 16 døde i fangenskap. I tillegg døde i alt 55 hjelpere.

Det samlede tapet var på 180 personer.

Ligger det noe i den nære krigshistorien som kan lære oss noe om hvordan vi møter dagens situasjon? Har erfaringene påvirket oss som nasjon og gitt oss forskjellige forutsetninger for å møte utfordringene?

Prosjektet Veien til frihet har skissert tre hovedaktiviteter:

• Kulturell formidling - historiene som kan fortelles

• Folkehelse - flyktningerutene og merking av disse

• Kunnskapsformidling - kan historien lære oss noe i forhold til å møte dagens utfordringer, forskjeller da og nå mellom nabolandene

Det søkes midler til gjennomføring av en forstudie for å kartlegge mulighetene for et større prosjekt. Aktivitetene i forstudien blir å forankre ideen, samt kartlegge deltakere og innhold i et hovedprosjekt. Forstudien skal kartlegge forutsetningene for et hovedprosjekt som baserer seg på historiene fra Andre verdenskrig.

Målsettingen vil være å avklare geografisk område og innhold i et eventuelt hovedprosjekt, eller om aktivitetene skal inngå i et annet prosjekt.

Prosjektorganisering

Prosjektet organiseres med Marker kommune og Årjängs kommun som prosjekteiere og med Grensekomiteen Värmland - Østfold som styringsgruppe.

Prosjekteieren bidrar med egne prosjektledere.